Her er høringssvaret vårt, også arkivert i Zenodo
Senter for Digitalt Liv Norge (DLN) er et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning, undervisning og innovasjon. Senteret legger til rette for tverrfaglig samarbeid på tvers av institusjoner, forskningsfelt og de ulike forskningsprosjektene ved senteret. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Oslo universitetssykehus (OUS), SINTEF og UiT Norges arktiske universitet.
Senteret har jobbet intensivt med det norske innovasjons- og forskningssystemet gjennom det NFR-finansierte Innovation Roadmap-prosjektet (2020– 2025), og har publisert resultatene i to rapporter som vi siterer nedenfor. Den første rapporten (merket "AS IS") drøftet DLN og konteksten i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og pekte på problemer og svakheter i systemet som kunne forbedres for å øke innovasjonstakten fra akademisk forskning. Den andre rapporten (merket "TO BE") handler om å se på og lære fra gode eksempler internasjonalt.
Legger ikke til rette for konvergens
Vi ser to hovedutfordringer knyttet til det publiserte utkastet til infrastruktur-veikartet samt den nåværende tilgjengelige informasjonen om den kommende utlysningsrunden for FORINFRA. Måten infrastrukturen (søknadene) kategoriseres i paneler på, slik dagens utlysning viser, bidrar til silotenkning og hindrer konvergens mellom digital infrastruktur og instrumentbasert infrastruktur. I tidligere runder var det kun mulig å angi to tematiske områder per infrastruktursøknad. Som påpekt i vår AS IS-rapport, skjer denne konvergensen for øyeblikket ikke innen livsvitenskapene i Norge, noe som hemmer innovasjon. Flere internasjonale eksempler i vår TO BE-rapport (s. 31f) viser at tverrsektorielle og tverrfaglige infrastrukturer er en nøkkelfaktor for utvikling. Dette understrekes også i gjeldende systemmelding til Stortinget (1.4.5). Dette er spesielt understreket når det gjelder samspillet mellom offentlig sektor, for eksempel helsetjenester, og helseforskning. Konvergensen fremheves som en muliggjørende faktor også i andre land (TO BE-rapport, s. 30f), og understrekes i stortingsmeldingen (3.2.1) og fra OECD.
Insentiverer ikke profesjonelle karriereløp innen infrastruktur
Den andre hovedfaktoren vi påpeker, er at vi per nå ikke finner informasjon som tilsier at Forskningsrådet vil insentivere en høyere grad av profesjonalisering ved forskningsinfrastrukturene, eller oppfordre vertsinstitusjonene til å etablere attraktive karriereløp for infrastrukturpersonell. Et sentralt mål for effektiviteten og den langsiktige nytten av en forskningsinfrastruktur. Dette gapet er tidligere identifisert flere steder, blant annet i den forrige evalueringen av FORINFRA-finansieringsordningen (S.6) og i vår TO_BE-rapport.