Populærvitenskap defineres som vitenskapelige problemer og resultater fremstilt på en slik måte at ikke-eksperter skal ha mulighet til å fatte dem. Forskningens mål er å være åpen, tilgjengelig og ansvarlig. Populærvitenskapelig formidling spiller en avgjørende rolle i å engasjere samfunnet i forskningen. Den kjente vitenskapsmannen, Albert Einstein, skal ha sagt "If you can't explain it simply, you don't understand it well enough”, som på norsk betyr: «Hvis du ikke kan forklare det enkelt, forstår du det ikke godt nok.» De fire unge forskerne viste tydelig at de både forstår forskningen sin godt nok og at de er formidable forskningsformidlere.
«Hvis du ikke kan forklare det enkelt, forstår du det ikke godt nok.» - skal Albert Einstein ha sagt.
Velkommen!
Kommunikasjonsrådgiver for Senter for digitalt liv Norge, Christoffer Hals, var ordstyrer for arrangementet og ønsket alle velkommen! Hals fortalte kort om Senter for digitalt liv Norge som er et nasjonal senter for bioteknologisk utdanning, forskning og innovasjon og tilrettelegger for samarbeid på tvers av institusjoner, faggrenser og forskningsprosjekter. Senteret har ca. 45 forskningsprosjekter som er tilknyttet senteret.
«Digitalt liv» henviser til «digital bioteknologi» som er det spennende skjæringspunktet mellom det «digitale», altså digitale verktøy, som for eksempel matematiske modeller, kunstig intelligens og maskinlæring, – og «liv» - som referer til bioteknologi. Bioteknologi er teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter, sopp eller dyr til å fremstille produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer til spesielt bruk.
For å få til samarbeidet mellom det digitale og bioteknologi må forskerne jobbe transdisiplinært som enkelt forklart er en mer omfattende form for samarbeid enn tverrfaglig og inkluderer flere samfunnsperspektiver. Da er det viktig at folk utenfor ditt fagområde kan forstå forskningen din, sa Hals, og la til;
«Selv om du har en doktorgrad i matematikk har du ikke en automatisk en doktorgrad i biologi. Det vil si at på de fleste kunnskapsområdene der ute så har du begrenset med tid og ressurser til å sette deg inn dypt inn i detaljert forskning».
Da er det svært viktig at forskningen formidles populærvitenskapelig - altså fremstilt på en slik måte at ikke-eksperter skal ha mulighet til å forstå den, sa Hals.
Hvordan finner vi de nye legemidlene?
Første innlegg handlet om hvordan vi kan finne de nye legemidlene vi trenger i samfunnet. Innlegget ble holdt av Illimar Rekand som tok doktorgraden sin ved Institutt for Biomedisin i BioRecognition-gruppen, Medisinsk fakultet, UiB. Han har bakgrunn i kjemi, og har jobbet i tverrsnittet mellom bioinformatikk og organisk kjemi. Fokuset på arbeidet hans var tidlig utvikling av nye typer antibiotika med RNA som mål.
Se innlegget her:
Hvordan henger havets helse, politikk og samfunn sammen?
Neste innlegg var med Thomas Völker som er en SEAS-postdoktor forskningsstipendiat innen vitenskaps- og teknologistudier (STS). Hans forskning fokuserer på miljøstyring og forsøk på overgang til mer bærekraftig akvakultur. Völker vil gjerne være med på å lage nye typer dyrefôr som en måte å følge de nye reglene om gjenbruk og ansvarlig forskning og innovasjon her i Norge.
Fra 2020 til 2022 var Völker en av Universitetet i Bergens representanter i sekretariatet for UNESCOs globale uavhengige ekspertgruppe for universiteter og 2030-agendaen (EGU2030).
Opprinnelig utdannet som sosiolog, undersøkte Völker i sin doktoravhandling praksisene med "fremtidsrettede" tilnærminger i tverrfaglig forskning for bærekraft fra et perspektiv innen vitenskaps- og teknologistudier (STS). Etter å ha fullført sin doktorgrad ved Universitetet i Wien, ble han med i Europakommisjonens felles forskningssenter (JRC), hvor han videreutviklet sine forskningsinteresser mot spørsmål om deltakende beslutningstaking på de mange grensesnittene mellom vitenskap, politikk og samfunn. Völker har arbeidet både i akademia og i politikken, med forskningen sin fokusert på praksiser for kunnskapsproduksjon og -sirkulasjon innen miljøstyring, samt kollektive eksperimenter med deltakende demokrati i politikkutforming.
Se innlegget hans her (på engelsk):
Bør vi genredigere oppdrettslaksen?
Dette spørsmålet stilte Hannah Winther i sitt innlegg. For med nye genredigeringsverktøy som CRISPR kan vi nemlig endre på grunnleggende egenskaper hos planter og dyr slik at de blir bedre tilpasset til produksjon og klimaforandringer. Men hvordan skal vi vurdere etikken rundt bruken av slike teknologier?
Nye teknologier reiser også etiske utfordringer som krever grundig refleksjon, og dette er filosofiens oppgave, sa Winther. Foredraget tok utgangspunkt i bruk av CRISPR i lakseoppdretten, hvor teknologien kan løse mange utfordringer. Men bør vi ta den i bruk?
Hannah Winther er stipendiat i anvendt etikk ved NTNU og Københavns Universitet. Hennes forskningsområde er moralfilosofi, med særlig fokus på bioetikk, dyreetikk, empirisk etikk og Wittgensteiniansk etikk. I avhandlingen sin spør Winther om genredigering av oppdrettslaks kan være moralsk akseptabelt.
Winther er også en av tre redaktører for filosofiserien i forlaget H//O//F, som utgir norske oversettelser av samtidsfilosofi.
Se hele innlegget her:
Hvordan finne nye typer antibiotika for å bekjempe infeksjonssykdommer?
Sist ut i denne kvelden, men ikke minst, var Ludvik Olai Espeland. Hans innlegg handlet om hvordan vi kan finne nye typer antibiotika for å bekjempe infeksjonssykdommer.
Ludvik Olai Espeland har en mastergrad i kjemi fra Universitetet i Bergen og er nå doktorgradsstipendiat. Arbeidet hans dreier seg om å finne nye typer antibiotika for å bekjempe infeksjonssykdommer ved bruk av et bredt spekter av moderne metoder for legemiddelutvikling.
Som mange har fått med seg så ser vi at antibiotikaresistens øker over hele verden og er en av de største truslene mot folkehelsen. Likevel utvikles det få nye antibiotika. Kveldens siste innlegg var derfor meget aktuelt.
Se innlegget her:
Stor takk for gode innlegg!
Arrangementet "Vår forunderlige klode - unge forskere forteller" var avholdt i forbindelse med Senter for digitalt liv Norges årskonferanse Digital Life 2023.