Arendalsuka - Hvordan skal Norge fremme mer innovasjon fra bioteknologiforskning?

Innovasjon er å skape verdier på nye måter, men det er noen utfordringer i dagens system som kan gjøre det vanskelig å få til mer innovasjon fra bioteknologiforsking på en ansvarlig måte. Hvorfor er det slik og hva kan vi gjøre med det? Senter for digitalt liv Norge inviterer til diskusjon på Arendalsuka hvor vi skal lete etter svar sammen med paneldeltakere som har lang erfaring med forskningsinnovasjon.

Velkommen! 

Påmelding

Senter for digitalt liv Norge har sett nærmere på hvordan Norge kan få mer innovasjon fra bioteknologiforsking på en ansvarlig måte gjennom prosjektet Innovation Roadmap: A roadmap for academic research-intensive innovation. Resultatet ble to rapporter og en handlingsplan med pilotaktiviteter.

 

Vi inviterer til diskusjon/samtale hvor vi spør:

1. Det et noen gap i det norske innovasjonssystemet i dag - både på finansiering, kompetanse og support. Hvordan skal vi tette disse gapene og sørge for at forskerne ikke står alene i den tidlige fasen av innovasjonsløpet? Er det noe vi kan lære av andre land?

Vår rapport viser at det er et fundamentalt gap i det norske innovasjonssystemet, både når det gjelder finansiering og support. Dette gapet oppstår når man går fra å ha en ide som baserer seg på eksellent og publiserbar grunnforskning til at forskeren har en verifisert hypotese som kan utvikles kommersielt, dvs et innovasjons- eller kommersialiseringsprosjekt.

Denne fasen kjennetegnes av aktiviteter som ikke går å betegne hverken som publiserbar forskning eller kommersialisering/forretningsutvikling, som for eksempel valideringsforsøk og oppskalering. Fasen er ganske kostbar og ressurskrevende, og det er store gap i finansieringsinstrumenter det er mulig å søke, både til å gjennomføre forsøk og til å leie inn personell.

Dette er også en fase som av noen Technology Transfer Offices (TTO) defineres som for tidlig til å at de skal kunne tilby adekvat støtte. Tradisjonelt sett har de norske universitetene på sin side i hovedsak outsourcet mesteparten av sin innovasjonsstøtte til TTOene og har derfor heller ikke så mye støtte å tilby selv.

TTOer og universiteter forsøker å stille opp med hjelp og støtte, men dette er fortsatt en fase for innovasjonsprosjekter innenfor bioteknologi som krever såpass mye ressurser at både forskere og TTOer ofte må gi opp før de reelt sett er kommet i gang. I et samfunnsmessig perspektiv kan man dermed si at mye av den støtten som gis i tidlig fase heller ikke fører oss dit vi ønsker å være.

Med andre ord –forskerne står ofte alene i denne fasen og mangler egen kompetanse på hva som skal til, og mange gode ideer kommer seg derfor ikke videre. I tillegg mangler det tilstrekkelige finansieringsordninger for å gjennomføre innovasjonsprosjektene. Dette er det Senter for digitalt liv Norge prøver å få gjort noe med.

2Vår rapport forteller oss at vi trenger å spesialisere oss faglig for å få til mer forskningsinnovasjon. Samtidig understreker OECD at vi trenger å jobbe transdisiplinært for å møte de store samfunnsutfordringene gjennom forskning. Hvordan skal vi lage et forskningsdrevet innovasjonssystem som ivaretar både spesialisering og transdisiplinaritet? 

TO BE-rapporten sier at det trengs en tematisk/spesialist tilnærming til forskningsinnovasjon, både rent faglig (f.eks biomedisin, aquakultur etc). Men, rapporten sier også at vi trenger å jobbe transdisiplinært for å løse de store samfunnsoppgavene.

3. Ansvarlig innovasjon: Hvordan skal forskningen være åpen og lukket på samme tid? 

Forskningsrådet og EU oppfordrer forskningsinstitusjonene til å fokusere mer på kunnskaps- og teknologioverføring knyttet til patenter og IPR (Immaterialretten). Samtidig utfordres forskningen til å bli mer åpen, inkluderende og tilgjengelig for alle. Hvordan kan forskningsinstitusjonene klare å både være åpen og samtidig operere på en konkurranseutsatt innovasjonsarena hvor patentbeskyttelse av forskning blir stadig viktigere?

 

Program for dagen

Kl. 10:00 - 10:10  Velkommen og introduksjon - Trygve Brautaset, Leder for Senter for digitalt liv Norge

Kl. 10:10 - 10:40   Presentasjon – INNOVATION ROADMAP – Arnoldo Frigessi, prosjektleder og professor ved UiO/Alexandra Patriksson, Seniorrådgiver for innovasjon, Senter for digitalt liv Norge

Kl. 10:40 - 11:25   Diskusjon/Samtale:

Moderator: 

Kim Noguera Gabrielli - Direktør i UN Global Compact Norway

Paneldeltakere:

Anne Kjersti Fahlvik - Områdedirektør - Næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet

Stine Fiksdal - Administrerende direktør i VIS - Vestlandets Innovasjonsselskap 

Monica Larsen - Seniorrådgiver med ansvar for forskning, utvikling og næringsutvikling på legemiddelområdet - Legemiddelindustrien (LMI) 

Ellen Marie Forsberg - Administrerende direktør, seniorforsker i NORSUS - Norsk institutt for bærekraftsforskning AS

Flere paneldeltakere kan bli annonsert.

Kl. 11:25 - 11:30   Avslutning og kort oppsummering - Trygve Brautaset, Leder for Senter for digitalt liv Norge

 

Om Senter for digitalt liv Norge.

Senter for Digitalt Liv Norge (DLN) er et nasjonalt senter for tverrfaglig bioteknologisk, forskning, utdanning og innovasjon drevet av UiO, UiB, NTNU, NMBU, UiT, SINTEF og OUS med bevilgning fra Forskningsrådet. Andre finansieringsperiode (DLN 2.0) er fra februar 2021 til og med januar 2026. Senteret har tilknyttede forskningsprosjekter fra forskningsinstitusjoner over hele landet. Les mer om senteret og forskningsprosjektene på  www.digitallifenorway.org/norsk/

Senterets arbeid er organisert i fem kompetanseområder: data og modeller; ansvarlig forskning og innovasjon (responsible research and innovation/RRI); innovasjon og industrisamarbeid; utdanning og karriereutvikling; og kommunikasjon og internasjonalisering. Senteret drives av en kompetansehub som består av ansatte i Operational Management Team (OMT) med seniorrådgivere ved UiO, UiB og NTNU; Scientific Director; og et ‘Expert Task Force’ med professorer/seniorforskere fra de sju vertsinstitusjonene.

 

Påmelding

Publisert 19. mai 2022 11:59 - Sist endret 17. juni 2022 09:05