Tekst: Lisbet Jære
- Å redde verden ved å produsere mer plast
Christian Schulz, PhD-kandidat, Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNU
- Jeg skal prøve å overbevise folk om at nylon faktisk er en bra ting, sier Christian Schulz og ler. Han refererer til sin presentasjon på Forsker Grand Prix i Trondheim, men prosjektet hans er langt fra noe å le av. Det er en del av et europeisk samarbeid som forsøker å finne biologiske bærekraftige løsninger til produksjon av plasten nylon, som også er konkurransedyktige i industrien.
Nøkkelen i prosjektet er å forske på bakterier som produsere nylon i lav skala, og Schulz’ job er å prøve å øke denne produksjonen. Etter to års hardt arbeid, har han greid å rekonstruere bakeriene og lage en datamodell.
- Det tok lang tid å utvikle modellen, på grunn av manglende informasjon. Men nå kan vi bruke datametoder til å identifisere flaskehalser i produksjon av biologisk bærekraftig nylon. Dermed kan vi redusere betraktelig antallet kostbare lab-tester, som betyr at jeg kan gjøre tusener av eksperimenter i løpet av sekunder, der det kan ta flere uker for én test i laben.
- Hva synes du om konseptet Forsker Grand Prix?
- Det er interessant, på én måte er det en slags konkurranse, men samtidig føles det som et samarbeid. Her i Trondheim samles alle deltakerne fra NTNU en gang i uka for å diskutere presentasjonene våre. Du lærer ikke bare om andre forskningsfelt, men også om deg selv og din egen forskning, mener Schulz.
- Jeg er en motstandskjemper; på søken etter et nytt antibiotikum.
Eric Juskewitz, PhD-kandidat, Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø
Han er del av DigiBiotics-prosjektet, som søker etter å forbedre de eksisterende standard-testmetodene for å definere effekten hvis et antibiotikum ikke reflekterer hvordan det virker i kroppen. De tester antibakterielle egenskaper til nye sammensetninger av molekyler, mot bakterier fra sykehus som er resistente mot flere legemidler.
Astrofysikeren Neil deGrasse Tyson er Juskewitz’ store rollemodell, delvis på grunn av hans evne til å formidle komplexksforskning på en «lett fordøyelig» måte. Juskewitz liker å fortelle historier og presenterer seg selv som en “motstandskjemper på søken etter et nytt antibiotikum». Han lover å ikke kjede publikum, men å engasjere dem med sin presentasjon, og understreker viktigheten av å fange publikums oppmerksomhet fra start.
- Hvorfor er forskningsformidling så viktig?- Jeg vil mene at det ikke er noen grunn til å jobbe med forskning hvis du ikke vil dele kunnskapen på en forståelig måte. Vi finansieres av samfunnet, så vi bør være i stand til å fortelle dem hvordan ressursene brukes. Jeg håper å kunne være del av en ny generasjon av forskere som er stadig dyktigere i å engasjere allmennheten og skape tillit, sier Juskewitz.
Foto: David Jensen
Den fascinerende sammenhengen mellom tarmen og immunsystemet
Håvard Takle Lindholm, PhD-kandidat, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
- Jeg forsker på tarmen, og prøver å forstå meg på hvordan den fungerer, er Håvard Takle Lindholms svar på spørsmålet «Hva dreier din forskning seg om?». Han fortsetter litt mer detaljert: - Vi har et lag med celler i tarmen som har to hovedfunksjoner: å ta opp i seg det vi trenger fra mat og næring, og å holde bakterier unna. Vårt fokus er å forstå bedre hvordan immunsystemet påvirker tarmcellene.
Metoden går ut på å ta ut tarmceller og la dem vokse, og se hvordan de reagerer på signaler fra immunsystemet.
- Noen tanker rundt å delta i Forsker Grand Prix?
- Jeg synes det er utfordrende å forklare forskningen i løpet av såpass begrenset tid, vi har bare fire minutter hver. Denne måten å formidle forskning appellerer til meg, og var hovedgrunnen for at jeg søkte om å delta.
Lindholm legger til grunn samfunnsnytten av at forskere evner å formidle hva de faktisk driver med til den allmenne befolkningen.
- Forskning kan være veldig komplisert. We trenger ikke å forklare detaljene til den allmenne befolkningen, men vi bør greie å forklare det bredere bildet og hvorfor vi forsker på det.
Bedre forståelse av legemidler mot kreft
Tia Tidwell, PhD-kandidat, Universitetet i Stavanger
modell i forskningen min, til å etterligne kompleksiteten i svulster, forteller Tia Tidwell.
Hun forklarer at en stor utfordring med å med å bruke den todimensjonale kulturen som standard i første-testen i utvikling av legemidler, er at det kan se ut som om medikamentene virker, noe de kanskje ikke gjør så snart det kommer til mer avanserte tester. Det gjør at de fleste legemidler feiler mens de utvikles, noe som tar mye tid og ressurser, når en bare sitter igjen med noen få virkningsfulle kreftmedisiner.
- Hva tenker du om å presentere forskningen din i løpet av fire minutter?
- Jeg synes forskningsformidling er veldig viktig nå om dagen. Folk må forstå hva vi driver med, og det er kanskje særlig viktig med temaer som kreft, som påvirker så mange. Men det er ganske utfordrende, mener Tidwell. Hun tenker seg om og legger til: - Det er veldig utfordrende, særlig å skulle forklare mine hovedfokus i forskningen, kreftmetabolisme, når de fleste ikke engang forstår hvordan vanlig metabolisme fungerer.
Men hun har allerede laget sin fire-minutters presentasjon og funnet en måte å forklare det viktigste poenget: fordelene ved å bruke en 3D -modell.
- Jeg kommer til å starte med å dele en personlig historie, jeg tror det vil gjøre det lettere for lytteren å la seg engasjere.
Ser til havdypet for å finne nye anti-cancer bakterier
Yannik Karl-Heinz Schneider, PhD-kandidat, Norges fiskerihøgskole, Universitetet iTromsø
- Folk har en tendens til å tro at de fleste legemidler blir syntetisk utviklet. Men mange legemidler ble utviklet fra molekyler isolert fra bakterier, som for eksempel Streptomycin (antibiotikum) og Actinomycin D (anti-cancer), forteller Yannik Schneider. Han vier store deler av tida si til å identifisere nye molekyler og til å isolere dem, for å finne ut om de kan være kilde til nye legemidler mot kreft og infeksjonssykdommer.
Opp til nå har jorda vært hovedopphavet til bakterier som brukes i legemidler, men Schneider forteller at nå finner de færre nye molekyler fra bakterier i jorda. Derfor leter ha netter nye molekyler i bakterier fra havet, og da særlig fra de mindre undersøkte delene av Ishavet.
- Hvorfor sendte du inn søknad til Forsker Grand Prix?
- Å matte strukturere de mest interessante emnene fra forskningen min tile n fire minutters presentasjon er en veldig interessant utfordring. Vanligvis er presentasjonene mine 45 minutter. Denne gangen har jeg også et fullstendig annerledes publikum, som ikke har noe som helst bakgrunn fra feltet. Jeg vil ikke kunne snakke med ordene jeg bruker til vanlig, for eksempel «compound», «dereplication» og «bioactivity».
- Kan du fortelle oss litt mer om presentasjonen?
- Det blir en overraskelse!
Fakta om Forsker Grand Prix
Regionsfinalene i Forsker Grand Prix holdes i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø i slutten av september. Hver regionfinale har ti deltakere, og to av dem velges til den nasjonale finalen som finner sted i Stavanger 28. september. Det er siste dagen av Forskningsdagene. Fjorårets vinner var Ben David Normann fra Universitetet i Stavanger, med hans presentasjon «Hva i all verdensrommet» om at universet utvider seg, men at forskerne ikke vet hvorfor.
Forskerskolemedlemmenes innsats i regionfinalene kan dere se her:
Stavanger: Stavangeren, 26. september kl.19-20.30
Facebook-arrangement: https://www.facebook.com/events/704482109961769/
Trondheim: Byscenen, 26. September kl.19.00
Facebook-arrangement: https://www.facebook.com/events/459988038065922/
Tromsø: Studentsamfunnet Driv, 25. September kl.18.30
Facebook-arrangement: https://www.facebook.com/events/2352157584839784/