Dataanalyser som redder verden – science not fiction

Dagens unge biotekforskere skaper framtidas jobber når de utvikler nye metoder for å innhente og analyserer biologiske data fra mennesker og andre organismer for å redde liv og redde verden. Møt sju av dem for å få med deg siste nytt fra forskningsfronten. Kanskje er dette en framtidig karrierevei for deg også?

Mann som holder DNA med binærkode i hendene. Foto: Colourbox.

Arrangement passer for deg som vil få innsikt i hva som skjer i forskningsfronten eller kanskje selv har tenkt deg en karriere som forsker i akademia eller bioteknologindustri.

Påmeldingsskjema

Verden er i endring. Det siste halvannet året med pandemi har til fulle vist verdien av bioteknologisk forskning, data og dataanalyse. Men pandemi er bare ett av mange områder der data fra mennesker, dyr og mikroorganismer kan skape verdi, redde liv og gjøre verden til et bedre sted.
 
Mengden data forskere har tilgang på fra biologiske systemer i dag er enorm og metodene de bruker for å analysere data og finne komplekse sammenhenger blir til mens de jobber. På dette arrangementet møter du unge forskere fra hele landet med tilknytning til Senter for digitalt liv Norge. De med store biologiske data knyttet til pandemi, hjernen, kreft, laks, bakterieflora i tarmen, miljøovervåking og dyreforvaltning.

PROGRAM

Velkommen

Modellering av R-tallet i sanntid. Når PhD-arbeidet plutselig blir beslutningsgrunnlag under en pandemi
Solveig Engebretsen, tidligere stipendiat UiO på BigInsight, nå forsker ved Norsk regnesentral og sentral i arbeidet med R-tallet

Digital laks – simulering av veier fra fôr til filet
Ove Øyås, postdoktor NMBU på DigiSal

Hvordan kan vi bruke matematiske modeller til å designe mikrobiomer?
Snorre Sulheim, tidligere stipendiat NTNU på INBioPharm, nå forsker ved SINTEF

Hvordan utforske hjernen med fysikk og datasimuleringer?
Marte Julie Sætra, tidligere stipendiat UiO på DigiBrain, nå forsker ved Simula

Morgendagens kreftbehandling utvikles ved hjelp av datasimulering
Åsmund Flobak, lege og prosjektleder av DrugLogics og PRESORT ved NTNU

Simulering av oljeutslipp i Lofoten – konsekvenser for ulike fiskearter
Håvard G. Frøysa, tidligere stipendiat UiB på dCod, nå postdoktor ved Havforskningsinstituttet i prosjektet Symbioses.

Earth Biogenome Project: Hvorfor helgenomsekvensere snøugla?
Helle Tessand Baalsrud, postdoktor Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), UiO

 

 

 

Sofasamtaler med innlederne og pause underveis.

Published Aug. 31, 2021 2:12 PM - Last modified Oct. 6, 2021 8:55 AM