Der er viktig at forskningen er åpen, tilgjengelig og ansvarlig.
Populærvitenskapelig formidling er et viktig bidrag for å involvere folket i forskningen, og bidrar til at flere i samfunnet kan ta del i forskningen med sine egne perspektiver.
Populærvitenskap defineres som vitenskapelige problemer og resultater fremstilt på en slik måte at ikke-eksperter skal ha mulighet til å fatte dem.
Utfordring akseptert!
Nettopp denne utfordringen tok fire unge forskere på strak arm 19. oktober på Folkebiblioteket i Trondheim og formidlet bioteknologiforskningen sin til et bredt publikum.
Arrangementet "Forskning for folket" passet spesielt bra for deg som vil få innsikt i hva som skjer på forskningsfronten eller kanskje selv har tenkt deg en karriere som forsker i akademia eller i bioteknologi-industrien.
Alle forskerne som presenterte er tilkoblet forskningsprosjekter som er medlem av Senter for digital liv Norge.
Velkommen!
Kommunikasjonsrådgiver for Senter for digitalt liv Norge, Christoffer Hals, var ordstyrer for arrangementet og ønsket alle velkommen!
Forstå kreft ved å tyne ut mest mulig info fra små vevsprøver.
Første innlegg handlet om å forstå kreft ved å tyne ut mest mulig info fra små vevsprøver.
Maria Karoline Andersen, Postdoktor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, presenterte forskningen til prosjektet ProstOmics.
Andersen er en del av forskningsgruppen til ProstOmics hvor de bruker fryst prostata-vev donert etter operasjon til å forske på prostatakreft. Målet med å forske på prostatakreft er for å få en bedre forståelse av kreftbiologi, men også å kunne finne nye kliniske markører som kan brukes til å behandle pasienter.
Se video av innlegget nedenfor.
Hva er bioaktive molekyler og hvor finner vi dem?
Kveldens andre innlegg var med Giang-Son Nguyen og handlet om bioaktive molekyler og hvor vi finner dem. Fokuset var på antibiotika og den livsviktige kampen mot antibiotikaresistens.
Giang-Son Nguyen jobber som forsker på forskningsinstituttet SINTEF. Nguyen gjorde sitt doktorgradsarbeid i Tyskland hvor han spesialiserte seg i biokatalyse (bruk av enzymer for syntese av finkjemikaler). Han har jobbet med mange forskjellige prosjekter relatert til digital bioprospektering - dette inkluderer oppdagelse av nye bioaktivforbindelser i INBioPharm prosjektet, og nye enzymer for nedbrytning av natur -og kunstige materialer i OXYMOD prosjektet.
Se video av innlegget nedenfor.
Hvorfor niøyen er med i Earth BioGenome Project Norge?
I neste innlegg ble vi presentert for den fascinerende arten niøyer. Mange vet kanskje ikke hva en "niøye" er, og uavhengig av hva du assosierer med artsgruppen, så vil du se på denne ålelignende parasitten i et helt nytt lys etter å ha hørt innlegget fremført av Benedicte Garmann-Johnsen.
Benedicte Garmann-Johnsen er evolusjonærbiolog, bioinformatiker, og jobber som avdelingsingeniør ved Earth BioGenome Project Norge (EBP-Nor). I masteren sin lagde hun de første helgenomassembliene for elveniøyen og bekkeniøyen, og jobber til daglig med å sette sammen DNAet til alle eukaryote arter i Norge.
Vi kan også anbefale alle å følge bloggen til EBP-nor hvor du kan lese mer om blant annet elveniøye og bekkeniøye i detalj.
Se video av innlegget med mange gode bilder nedenfor.
En ut av kroppen-opplevelse!
Siste innlegg var på engelsk med tittelen An out of body experience: cell culture in 3D, og ble avholdt av Aman S. Chahal som er forsker på Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU.
Aman S. Chahal er tilknyttet forskningsprosjektet 3Dlife som emulerer liv i 3D med digitale og eksperimentelle vevsmodeller.
For å bedre forstå prosjektet tar vi først en kort liten historie-leksjon. De første pattedyrcellekulturene dateres nemlig tilbake til tidlig på 1900-tallet. Dette ble opprinnelig etablert slik at vi bedre kan studere normale fysiologiske hendelser og forstå utviklingsmønstre i et laboratoriemiljø.
Arrangementet "Forskning for folket" var avholdt i forbindelse med Senter for digitalt liv Norges årskonferanse Digital Life 2022.